Dåpen er en stor begivenhet i et menneskes liv. Paulus peker på den store åndelige betydning som dåpen har. I Rom 6 sier han at "alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død" (v.3). Han fortsetter med "Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv (v.4). Dåpen er en begravelse av vårt gamle liv og en oppstandelse med Kristus.

Paulus understreker dette videre på en sterk måte: "Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans (v.5). Dåpen innebærer en forening med Kristus i hans død og oppstandelse. Dette forstår vi som mennesker bare delvis, det er et mysterium. Men det er en åndelig sannhet som vi bare må ta til oss og tenke på. Vi er blitt forenet med Kristus. Nå lever vi oppstandelseslivet med ham! På slutten av kapitlet trekker han linjene til tjeneste: "FØR stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men NÅ skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige...".

Dåpen er også en stor begivenhet i menighetens liv. Vi har fått oppdraget om å gjøre alle til disipler, døpe dem og lære dem... Når noen blir døpt, ser menigheten at nå gjør vi det som Jesus bad oss om. Nå er en ny knyttet tydelig inn i menighetsfellesskapet, hun/han har valgt å følge Jesus og viser det gjennom å begrave det gamle og stå opp til et nytt liv. Dåpen er et sterkt vitnesbyrd om at noen vil følge Jesus. Det er også sterkt for ikke-troende som er til stede. Her er noen som tar Jesus på alvor! Når vi har dåp i kirken, har det ofte ført til at flere har meldt seg, og vi har hatt dåp også påfølgende søndager. Det er en sterk anskuelsesundervisning.